Substantiv i ubestemt form, entall.
En røyker må gå utenfor for å røyke.
En røyker må være oppmerksom på sine omgivelser.
Han er en røyker.
Substantiv
Grunnform: røyke
En røyker må gå utenfor for å røyke.
En røyker må være oppmerksom på sine omgivelser.
Han er en røyker.
Mange røykere slutter å røyke hver år.
Røykere har en økt risiko for lungekreft.
Røykere må gå utenfor for å røyke.
Røykeren må gå utenfor for å røyke.
Røykeren må gå utenfor.
Røykeren måtte gå utenfor for å røyke.
Røykerne må gå utenfor for å røyke.
Røykerne må holde seg borte fra barna.
Røykerne måtte gå utenfor for å røyke.