Ordliste > s > saksøker
saksøkere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er flere saksøkere i rettssaken.
Det er mange saksøkere i retten i dag.
Det var flere saksøkere i retten i dag.
Flere saksøkere har rett til å bli hørt.
Saksøkere kan kreve erstatning.
Substantiv
Grunnform: saksøker
- saksøker (ubestemt entall)
- saksøkeren (bestemt entall)
- saksøkere (ubestemt flertall)
- saksøkerne (bestemt flertall)
- saksøkernes (bestemt flertall)
- En saksøker er en person som søker om noe, vanligvis i en rettslig sammenheng. Dette kan være en person som søker om skadeerstatning, eller en person som søker om å få en avgjørelse i en tvist.
Det er flere saksøkere i rettssaken.
Det er mange saksøkere i retten i dag.
Det var flere saksøkere i retten i dag.
En saksøker hadde en spørsmål til dommeren.
En saksøker har fremmet et krav i rettssaken.
En saksøker har rett til å bli hørt.
En saksøker kan kreve erstatning.
Flere saksøkere har rett til å bli hørt.
Han er en saksøker i retten.
Saksøkere kan kreve erstatning.
Saksøkeren hadde en sterk sak.
Saksøkeren har fremmet et krav i rettssaken.
Saksøkeren har fremmet sin sak.
Saksøkeren vant rettssaken.
Saksøkeren vant saken.
Saksøkerne har fått sine saker behandlet.
Saksøkerne har fremmet et krav i rettssaken.
Saksøkerne vant rettssaken.
Saksøkerne vant sakene.
Saksøkernes advokater var til stede i retten.
