Ordliste > s > sans
sans
Substantiv i ubestemt form, entall.
En sans er en måte å oppfatte verden på.
En sans er en mekanisme for å oppfatte stimuli.
Substantiv
Grunnform: sans
- sans (ubestemt entall)
- sansen (bestemt entall)
- sanser (ubestemt flertall)
- sansenes (bestemt flertall)
- sansene (bestemt flertall)
- sanset (preteritum)
- har sanset (perfektum)
- sanses (infinitiv)
- Sans refererer til kroppens mekanismer for å oppfatte og tolke stimuli fra omgivelsene, som syn, hørsel, berøring, smak og lukt. De fem sansene er viktige for å oppfatte verden og gjør at vi kan reagere på ulike stimuli.
En sans er en måte å oppfatte verden på.
En sans er en mekanisme for å oppfatte stimuli.
Jeg har sanset hva som har skjedd.
Jeg prøver å sanses hva som skjer.
Jeg sanses hva som skjer nå.
Jeg sanset hva som skjedde.
Mennesker bruker sansene sine til å oppfatte verden rundt seg.
Menneskets sansene er viktige for å oppfatte verden.
Øyet er en sansen som gjør at vi kan se.
Sansen er en av de fem grunnleggende sansene.
Sansen for syn er viktig for å kunne se.
Sansenes er viktige for å oppfatte verden.
Sanser er nødvendige for å oppleve livet.
Sanser er viktige for å oppfatte stimuli fra omgivelsene.
Vi har fem sanser som hjelper oss å forstå verden.
