Ordliste > s > sansning
sansning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En sansning kan være en følelse eller en oppfatning.
En sansning kan være meget sterk.
Substantiv
Grunnform: sansning
- sansning (ubestemt entall)
- sansningen (bestemt entall)
- sansninger (ubestemt flertall)
- sansningene (bestemt flertall)
- Sansning refererer til prosessen med å oppfatte og tolke sanseinntrykk fra omverdenen, vanligvis relatert til de fem grunnleggende sansene: syn, hørsel, berøring, smak og lukt. Dette inkluderer både den fysiske og psykiske prosessen med å oppfatte og tolke informasjon fra omverdenen.
En sansning kan være en følelse eller en oppfatning.
En sansning kan være meget sterk.
Hun hadde noen sterke sansningene etter å ha vært på konsert.
Sansningen av smak er viktig for å nyte maten.
Sansningen av smaken var helt fantastisk.
Sansningene våre er viktige for å oppfatte verden rundt oss.
Sansninger er nødvendige for å oppfatte virkeligheten.
Vi har forskjellige sansninger som hjelper oss å oppfatte verden.
