Substantiv i bestemt form, entall.
Seidmannen hadde en spesiell forbindelse med naturen.
Seidmannen hadde en viktig rolle i samfunnet.
Seidmannen praktiserte seid i vikingtiden.
Seidmannen var en respektert person i samfunnet.
Seidmannen var kjent for sin magi.
Substantiv
Grunnform: seidmann
Det var mange seidmenn i Norge i middelalderen.
En seidmann kunne kommunisere med åndene.
En seidmann kunne spå fremtiden ved hjelp av runer.
En seidmann kunne spå fremtiden.
En seidmann var en person som praktiserte seidr.
En seidmann var kjent for sin magi.
Seidmannen hadde en spesiell forbindelse med naturen.
Seidmannen hadde en viktig rolle i samfunnet.
Seidmannen praktiserte seid i vikingtiden.
Seidmannen var en respektert person i samfunnet.
Seidmannen var kjent for sin magi.
Seidmenn kunne benytte trolldom for å påvirke hendelser.
Seidmenn praktiserte seid i fjellet.
Seidmenn praktiserte seid i flere dager.
Seidmenn praktiserte ulike former for magi.
Seidmennene praktiserte seid i fjellet.
Seidmennene var kjent for å kunne kommunisere med åndeverdenen.
Seidmennene var respektert i samfunnet.