selvbelåtenheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Selvbelåtenheten hennes var åpenbar.
Substantiv
Grunnform: selvbelåtenhet
- Selvbelåtenhet er en følelse av selvtilfredshet og stolthet over noe man har gjort eller oppnådd. Det kan være en positiv følelse som kommer fra å ha løst et problem eller oppnådd et mål, men det kan også være en negativ følelse som kommer fra å være for selvtilfreds og ikke å være åpen for nye utfordringer.
De følte selvbelåtheter etter å ha løst problemene.
Hun følte en stor selvbelåtenhet etter å ha løst problemet.
Selvbelåtenheten hennes var åpenbar.
Selvbelåthetene deres var åpenbare.