Ordliste > s > selvhøytidelighet
selvhøytidelighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun utstråler en selvøydelighet som kan være vanskelig å holde ut.
Selvhøytidelighet er en dårlig egenskap.
Substantiv
Grunnform: selvhøytidelighet
- selvhøytidelighet (ubestemt entall)
- selvhøytideligheten (bestemt entall)
- selvhøytideligheter (ubestemt flertall)
- selvhøytidelighetene (bestemt flertall)
- Selvhøytidelighet refererer til tilstanden eller egenskapen av å være selvhøytidelig, ofte preget av overdrevent alvor og mangel på humor. Dette kan manifestere seg på ulike måter, som for eksempel å være for opptatt av seg selv eller å mangle evnen til å le av seg selv.
Hun utstråler en selvøydelighet som kan være vanskelig å holde ut.
Mange mennesker har en tendens til å utvikle selvøydeligheter.
Selvhøytidelighet er en dårlig egenskap.
Selvhøytideligheten hennes er overveldende.
Selvhøytideligheten hennes var overveldende.
Selvhøytidelighetene deres er godt kjente.
Selvhøytidelighetene hans var godt synlige under møtet.
Selvhøytideligheter kan være vanskelige å håndtere.
