selvprisning
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er kjent for sin selvprisning.
Substantiv
Grunnform: selvprisning
- Selvprisning er en persons evne til å prise seg selv, enten for sine prestasjoner eller for sin egen verdi som person. Dette kan være en positiv egenskap hvis det gjøres på en måte som er realistisk og ikke skader andre, men det kan også være en negativ egenskap hvis det blir for mye eller hvis det skader andre.
Hun er kjent for sin selvprisning.
Hun har flere selvprisninger.
Selvprisningen hennes er godt kjent.
Selvprisningene hennes er godt kjent.