Substantiv i ubestemt form, entall.
Han mangler selvtilit etter å ha feilet på eksamen.
Substantiv
Grunnform: selvtilit
Han mangler selvtilit etter å ha feilet på eksamen.
Mange mennesker mangler selvtiliter etter å ha opplevd traumer.
Selvtilitene hennes ble sterkt skadet etter å ha blitt mobbet.
Selvtilitet er nødvendig for å lykkes i livet.