Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun opplever selvutviskning etter å ha blitt mobbet.
Substantiv
Grunnform: selvutviskning
Hun opplever selvutviskning etter å ha blitt mobbet.
Mange mennesker opplever selvutviskninger etter traumatiske hendelser.
Selvutviskningen hennes har ført til store problemer.
Selvutviskningene deres har blitt behandlet av en psykolog.