Ordliste > s > sinne
sinnene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Sinnene deres er åpne.
Sinnene deres var fullt av negative tanker.
Sinnene deres var preget av intensitet og sterk følelsesmessig reaksjon.
Substantiv
Grunnform: sinne
- sinne (ubestemt entall)
- sinnet (bestemt entall)
- sinner (ubestemt flertall)
- sinn (ubestemt flertall)
- sinnene (bestemt flertall)
- Sinne er en tilstand av mentale eller emosjonelle opplevelser, ofte relatert til følelser som glede, sinne, sorg eller stress. Det kan også referere til en persons mentale eller emosjonelle tilstand, slik som å være i godt eller dårlig sinne.
De hadde mange sinner i løpet av dagen.
Han følte en intens sinne.
Hun er i godt sinne.
Hun uttrykte sitt sinne over situasjonen.
Mange mennesker føler sinner når de hører nyheten.
Mange mennesker har sterke sinn.
Sinnene deres er åpne.
Sinnene deres var fullt av negative tanker.
Sinnene deres var preget av intensitet og sterk følelsesmessig reaksjon.
Sinnet hennes er tungt.
Sinnet hennes var fullt av frustrasjon.
Sinnet hennes var fullt av irritasjon.
