Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun manglet situasjonsuvitenhet i den vanskelige samtalen.
Substantiv
Grunnform: situasjonsuvitenhet
Hun manglet situasjonsuvitenhet i den vanskelige samtalen.
Mange mennesker mangler situasjonsuvitenheter i vanskelige samtaler.
Situasjonsuvitenheten hennes var dårlig i den vanskelige samtalen.
Situasjonsuvitenhetene deres var dårlige i de vanskelige samtalen.