Ordliste > s > sjarmør
sjarmør
Substantiv i ubestemt form, entall.
En sjarmør er en person som har en naturlig evne til å tiltrekke seg andre.
Han var en ekte sjarmør.
Han var en sjarmør som alltid kunne få kvinner til å le.
Substantiv
Grunnform: sjarmør
- sjarmør (ubestemt entall)
- sjarmøren (bestemt entall)
- sjarmører (ubestemt flertall)
- sjarmørene (bestemt flertall)
- En sjarmør er en person som har en spesiell evne til å være tiltalende og sjarmende. Dette kan være en person som er svært god til å kommunisere og å få andre til å føle seg godt til rette.
Det var mange sjarmører på festen.
En sjarmør er en person som har en naturlig evne til å tiltrekke seg andre.
Han var en ekte sjarmør.
Han var en sjarmør som alltid kunne få kvinner til å le.
Mange menn ønsker å være sjarmører.
Sjarmøren hadde alltid mange beundrere.
Sjarmøren i filmen var svært tiltalende.
Sjarmøren på scenen fikk publikum til å applaudere.
Sjarmørene i filmen var svært tiltalende.
Sjarmørene på scenen fikk publikum til å applaudere.
Sjarmørene var populære blant kvinnene.
Sjarmører er mennesker som har en naturlig evne til å tiltrekke seg andre.
