Ordliste > s > skalle
skalle
Substantiv i ubestemt form, entall.
En skalle kan være tørr etter å ha brukt sjampo.
Han er en skalle.
Han hadde en skalle uten hår.
Hun har en skalle.
Skalle er en del av kroppen.
Substantiv
Grunnform: skalle
- skalle (ubestemt entall)
- skalla (bestemt entall)
- skallet (bestemt entall)
- skallen (bestemt entall)
- skaller (ubestemt flertall)
- skallene (bestemt flertall)
- scullerne (bestemt flertall)
- En person som er helt eller delvis uten hår, ofte referert til som skjegget eller skallete.
De er mange skaller.
En skalle kan være tørr etter å ha brukt sjampo.
Han er en skalle.
Han hadde en skalle uten hår.
Hun har en skalle.
Hun har mange skaller.
Hun tok scullerne og gikk ut.
Hun tok skallen og gikk ut.
Mange mennesker får skaller når de blir eldre.
Skalla hans er kal.
Skalle er en del av kroppen.
Skallen min er full av mat.
Skallen min er tørr etter å ha brukt sjampo.
Skallene deres er kald.
Skallene hans var helt glatte.
Skallene mine er fulle av mat.
Skallene mine er tørre etter å ha brukt sjampo.
Skaller er nyttige å ha.
Skaller kan være tørre etter å ha brukt sjampo.
Skallet hans var uten hår.
