Ordliste > s > skallet
skallets
Substantiv i bestemt form, flertall.
Mennene hadde begynt å få skallets.
Adjektiv
Grunnform: Skall
- skall (ubestemt entall)
- skaller (ubestemt flertall)
- skallets (bestemt flertall)
- skallete (positiv)
- skallet (positiv)
- skalletere (komparativ)
- (komparativ)
- skalletest (superlativ)
- En tilstand eller egenskap av å mangle hår på hodet, ofte referert til som å være uten hår eller skallet.
Det er flere måter å behandle skaller på.
Et skall kan være tegn på en underliggende sykdom.
Han er den skalleteste mannen i rommet.
Han er skallete på toppen av hodet.
Han er skalletere enn broren sin.
Han hadde et skallet som gjorde ham eldre enn han var.
Han har et skallet hode.
Han var skallet på hodet.
Mennene hadde begynt å få skallets.
