Ordliste > s > skamfullhet
skamfullhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp skamfullhet etter å ha løyet.
Substantiv
Grunnform: skamfullhet
- skamfullhet (ubestemt entall)
- skamfullheten (bestemt entall)
- skamfullheter (ubestemt flertall)
- skamfullhetene (bestemt flertall)
- Skamfullhet er en følelse av skam og skyld som kan oppstå etter å ha gjort noe galt eller å ha blitt tatt på fersken. Det kan også være en følelse av å være utilstrekkelig eller å ha sviktet andre.
Hun følte en dyp skamfullhet etter å ha løyet.
Mange mennesker føler skamfullheter etter å ha gjort noe galt.
Skamfullheten hennes ble større etter å ha blitt tatt på fersken.
Skamfullhetene hennes ble større etter å ha blitt tatt på fersken flere ganger.
