Ordliste > s > skjebne
skjebne
Substantiv i ubestemt form, entall.
En skjebne kan være både godt og dårlig.
Hun trodde på en uunngåelig skjebne.
Hun trodde på skjebne.
Livets skjebne er uforutsigbar.
Substantiv
Grunnform: skjebne
- skjebne (ubestemt entall)
- skjebnen (bestemt entall)
- skjebner (ubestemt flertall)
- skjebnene (bestemt flertall)
- Skjebne er et begrep som viser til en persons eller en gruppes forutbestemte fremtid eller øde. Det kan også brukes til å beskrive en hendelse eller en situasjon som er utenfor en persons kontroll.
En skjebne kan være både godt og dårlig.
Hun trodde på en uunngåelig skjebne.
Hun trodde på skjebne.
Livets skjebne er uforutsigbar.
Mange mennesker tror på skjebner.
Mange skjebner er forbundet med dette valget.
Mennesker har ulike skjebner i livet.
Menneskers skjebner er forskjellige.
Skjebnen er allerede bestemt.
Skjebnen hans var allerede bestemt.
Skjebnen har bestemt at jeg skal møte deg.
Skjebnen hennes var å bli en stor kunstner.
Skjebnen min er å bli en stor kunstner.
Skjebnene deres ble avgjort av gudene.
Skjebnene deres var å møtes igjen.
Skjebnene er uforutsigbare.
Skjebnene har ført oss sammen.
Skjebnene våre er allerede bestemt.
Skjebner er noe vi alle må akseptere.
