skjegling
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en skjegling fra Oslo.
Substantiv
Grunnform: skjegling
- En skjegling er en person som har dyrket skjegg, ofte brukt i en humoristisk eller uformell sammenheng. Begrepet brukes ofte for å beskrive noen som har en stor eller godt vedlikeholdt skjegg, og som kanskje også har en humoristisk eller selvbevisst holdning til sin skjegg.
Det var mange skjeglinger på arrangementet.
Han var en skjegling fra Oslo.
Skjeglingen vant førsteprisen.
Skjeglingene møttes på festivalen.