Substantiv i bestemt form, flertall.
Barnet har problemer med øynene sine og får ofte skjelingene.
Skjelingene var en gruppe mennesker som levde i middelalderen.
Substantiv
Grunnform: skjeling
Barnet har problemer med øynene sine og får ofte skjelingene.
Det finnes mange mennesker som har skjelinger.
En skjeling var en type kriger i vikingtiden.
Hun har en skjelinga som gjør at hun ser forskjellige ting.
Skjeling er en vanlig tilstand hos barn.
Skjelingen var en viktig person i middelalderen.
Skjelingene var en gruppe mennesker som levde i middelalderen.
Skjelinger var en type krigere som kjempet i vikingtiden.