skjelve

Verb i grunnform.

Jeg begynte å skjelve av frykt.

Verb

Grunnform: skjelve

• skjelver (presens)
• skjelvet (preteritum)
• har skjelvet (perfektum)
• skjelve (infinitiv)

1. Å riste eller vibrere, ofte som en reaksjon på frykt eller kulde. Kan også brukes om fysiske reaksjoner, som når noen er kald eller redd.

Han skjelvet da han så spøkelset.

Hun skjelver av kulde.

Jeg begynte å skjelve av frykt.

Jeg har skjelvet hele dagen.

Synonymer til skjelve

• hulke
• hutre
• skvetta
• skjelver
• rister
• vibrerer
• bever
• skakes
• blendes
• darr
• tremulere
• vakle
• flimres
• sitre
• tremle

Antonymer til skjelve

• stivne
• stille

Relaterte til skjelve

• risting
• frykt
• kulde
• redd
• kald
• trembling

På andre språk

• shiver English