skjev

Grunnform av adjektiv.

Hun hadde en skjev hatt.

Adjektiv

Grunnform: skjev

• skjev (positiv)
• skjevere (komparativ)
• skjeveste (superlativ)

1. Den mest skjeve eller ujevne formen av noe; kan referere til en tilstand av ubalanse eller asymmetri.

Denne hatten er skjevere enn den andre.

Dette er den skjeveste hatten jeg har sett.

Hun hadde en skjev hatt.

Synonymer til skjev

• misformet
• skeiv
• krøkt
• misdanna
• forkuet
• vanskapt
• vrang
• hinkende
• skråttstilt
• forkrenkelige
• sjevråens
• ujevnt
• asymmetrisk
• skjevt
• skjeve
• skakt
• sprikt
• skeist
• kroket
• skjevt
• skrålingens
• tverr
• tverrstilt
• skrudd
• skeivt
• skrånt
• vrangt

Antonymer til skjev

• jamte
• rakvokst
• rettroende
• parallell
• vinkelrett
• perpendikulært
• perpendikulær
• upartisk
• ortogonalitet
• parallellens
• vannvater
• straight
• avbalansert
• ortogonalitetens
• jevn
• symmetrisk
• rett
• parallelt
• ortogonal
• rettvinklede
• midtstilt
• ortogonale
• retvinklet

Relaterte til skjev

• lutte
• ubalanse
• asymmetri
• skjevhet
• skjevhetens

På andre språk

• asymmetric English
• at an angle English