Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange skjønnsmenn på utstillingen.
Skjønnsfolk mente at dette var en dårlig idé.
Skjønnsmenn har kompetanse til å fatte beslutninger.
Skjønnsmenn vurderer situasjonen.
Substantiv
Grunnform: skjønnsmann
Det var mange skjønnsmenn på utstillingen.
En skjønnsmann ble bedt om å vurdere.
En skjønnsmann har autoritet til å vurdere og fatte beslutninger.
En skjønnsmann mente at dette var en dårlig idé.
Han var en skjønnsmann med stor kunnskap.
Skjønnsfolk mente at dette var en dårlig idé.
Skjønnsfolkene mente at dette var en dårlig idé.
Skjønnsmannen hadde autoritet til å vurdere saken.
Skjønnsmannen hadde en god smak.
Skjønnsmannen hadde lang erfaring.
Skjønnsmannen mente at dette var en dårlig idé.
Skjønnsmenn har kompetanse til å fatte beslutninger.
Skjønnsmenn vurderer situasjonen.
Skjønnsmennene tok en avgjørelse i saken.
Skjønnsmennene var ansvarlige for vurderingen.
Skjønnsmennene var enige i sin vurdering.