Verb i fortid.
Jeg skjønna ikke hva som skjedde.
Jeg skjønte ikke hva du sa.
Jeg skjønte ikke hva som skjedde.
Verb
Grunnform: skjønne
Jeg har skjønna at jeg må være mer forsiktig.
Jeg har skjønt hva du mener nå.
Jeg har skjønt hva som skjer.
Jeg prøver å skjønne hva du mener.
Jeg prøver å skjønne hva som skjer.
Jeg skjønna ikke hva som skjedde.
Jeg skjønner hva du mener.
Jeg skjønner hva som skjer.
Jeg skjønner nå hva du mener.
Jeg skjønte ikke hva du sa.
Jeg skjønte ikke hva som skjedde.