Ordliste > s > skjøte
skjøte
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han har ansvar for et skjøte.
Verb
Grunnform: skjøte
- skjøte (ubestemt entall)
- skjøtet (bestemt entall)
- skjøter (ubestemt flertall)
- skjøtene (bestemt flertall)
- skjøt (preteritum)
- har skjøtt (perfektum)
- å skjøte (infinitiv)
- Skjøte er en form av verbet skjøte, som betyr å styre, føre eller håndtere noe, ofte i kontekster som involverer ansvar for noe som krever omtanke. Det kan også brukes i sammenhenger hvor noen må være forsiktig eller nøye med noe.
De har flere skjøter på gården.
Han har ansvar for et skjøte.
Jeg har skjøtt ballen til deg mange ganger.
Jeg har skjøtt bilen siden i morges.
Jeg har skjøtt flere hjorter.
Jeg har skjøtt hvordan man gjør det flere ganger.
Jeg må skjøte bilen.
Jeg prøver å skjøte en hjort.
Jeg skal skjøte ballen til deg.
Jeg skal skjøte hvordan man gjør det.
Jeg skjøt ballen til deg i går.
Jeg skjøt bilen i går.
Jeg skjøt en hjort i fjor.
Jeg skjøt hvordan man gjør det i går.
Jeg skjøter ballen til deg nå.
Jeg skjøter bilen nå.
Jeg skjøter en hjort nå.
Jeg skjøter hvordan man gjør det nå.
Skjøtene må være i orden før vi kan selge dem.
Skjøtet er viktig for gården.
