Ordliste > s > skratte
skratte
Verb i grunnform.
Jeg begynte å skratte.
Jeg elsker å skratte sammen med venner.
Verb
Grunnform: skratte
- skrattler (presens)
- skratter (presens)
- skrattende (presens)
- skrattlet (preteritum)
- skrattet (preteritum)
- har skrattlet (perfektum)
- har skrattet (perfektum)
- skratte (infinitiv)
- Et verb i flertall som beskriver handlingen av å le høyt eller hensynsløst. Det kan også brukes til å beskrive en lyd eller en handling som er morsom eller latterlig.
Barnet sitter og er skrattende på sofaen.
De skratter hver gang de ser filmen.
Hun skratter av latter.
Hun skratter hver gang hun ser den filmen.
Hun skrattler hver gang hun ser en komedie.
Jeg begynte å skratte.
Jeg elsker å skratte sammen med venner.
Jeg har skrattet så mye i dag at jeg er trøtt.
Jeg har skrattet så mye i dag.
Jeg har skrattlet så mye i dag at jeg er trøtt.
Jeg skrattet så mye at jeg gråt.
Vi skrattet så mye at vi gråt.
Vi skrattet så mye på kino i går.
Vi skrattet sammen hele kvelden.
Vi skrattlet så mye at vi gråt.
