Ordliste > s > skravle
skravle
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han hadde en lang skravle med vennen sin.
Jeg hadde en lang skravle med vennen min i går.
Substantiv
Grunnform: skravle
- skravle (ubestemt entall)
- skravlen (bestemt entall)
- skravler (ubestemt flertall)
- skravlene (bestemt flertall)
- skravlet (preteritum)
- har skravlet (perfektum)
- skravlende (positiv)
- mer skravlende (komparativ)
- mest skravlende (superlativ)
- En uformell prat eller samtale, ofte preget av lettsindighet eller overdreven snakkesalighet. Skravle kan være en morsom og underholdende måte å kommunisere med andre på, men det kan også være en måte å unngå å snakke om viktige eller alvorlige temaer.
De hadde mange skravler under festen.
De har skravlet siden morges.
Han er den mest skravlende personen jeg har møtt.
Han er en skravlende person som alltid har mye å si.
Han hadde en lang skravle med vennen sin.
Hun er mer skravlende enn broren sin.
Hun skravler hele dagen.
Jeg elsker å skravle med venner.
Jeg hadde en lang skravle med vennen min i går.
Skravlen var veldig interessant.
Skravlene var høylytte og morsomme.
Skravlene var veldig morsomme.
Skravlet varte hele natten.
Vi hadde mange skravler under middagen.
Vi skravlet mye i går.
