Substantiv i ubestemt form, entall.
Barnet er en skrikerunge.
Han er en skrikerunge som alltid lager bråk.
Substantiv
Grunnform: skrikerunge
Barnet er en skrikerunge.
Det er mange skrikerunger i denne klassen.
Det er mange skrikerunger på denne skolen.
Han er en skrikerunge som alltid lager bråk.
Skrikerungen i barnehagen er veldig høy.
Skrikerungen i klassen er alltid så støyende.
Skrikerungene i barnehagen er veldig aktive.
Skrikerungene i nabolaget er veldig høye.