Ordliste > s > skryte
skrytingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Skrytingen på nettet var overveldende.
Verb
Grunnform: skryte
- skryting (ubestemt entall)
- skrytingen (bestemt entall)
- skrytinger (ubestemt flertall)
- skrytingene (bestemt flertall)
- skryter (presens)
- skrytete (preteritum)
- har skrytet (perfektum)
- skryte (infinitiv)
- Å skryte er å prate om noe på en måte som gjør det virker bedre enn det egentlig er, eller å rose seg selv eller andre på en overdrevet måte. Dette kan være for å imponere andre, eller for å føle seg bedre selv.
Han skryter alltid om sine nye kjøp.
Hun skrytete om sin nye jobb i går.
Hun var lei av all skryting på sosiale medier.
Jeg elsker å skryte om mine barn.
Jeg har skrytet om mine ferier hele dagen.
Skrytingen på nettet var overveldende.
Skrytingene på utdannelsesinstitusjonen var ikke ønsket.
Skrytinger på arbeidsplassen kan være motiverende.
