Ordliste > s > skråning
skråning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En skråning kan være farlig å gå på.
En skråning kan være farlig å kjøre på.
Substantiv
Grunnform: skråning
- skråning (ubestemt entall)
- skråningen (bestemt entall)
- skråninger (ubestemt flertall)
- skråningene (bestemt flertall)
- Skråningene refererer til skråninger eller skrå flater, ofte brukt i sammenheng med terreng eller landskap.
Det finnes mange skråninger i Norge.
Det var mange skråninger på veien opp til toppen.
En skråning kan være farlig å gå på.
En skråning kan være farlig å kjøre på.
Skråningen på fjellet er populær blant skiløpere.
Skråningen var så bratt at jeg måtte bruke hendene mine.
Skråningene i fjellet var bratte.
Skråningene i landskapet er svært bratte.
