
skrønte
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er kjent for å skrønte.
Substantiv
Grunnform: skrønte
- Skrønte refererer til en tilstand der en person overdriver, forteller usannheter eller skaper myter, ofte for å imponere eller underholde andre. Dette kan være i form av en lang historie, en løgn eller en myte, og er ofte brukt for å skape en morsom eller underholdende atmosfære.
De er kjent for å fortelle skrønter.
Han er kjent for å skrønte.
Skrønta hans er godt kjent.
Skrøntene deres er godt kjent.
Synonymer til skrønteAntonymer til skrønteRelaterte til skrøntePå andre språk