Ordliste > s > skuffe
skuffe
Verb i grunnform.
Jeg frykter å skuffe henne.
Jeg prøver å unngå å skuffe henne.
Verb
Grunnform: skuffe
- skuffer (presens)
- skuffet (preteritum)
- har skuffet (perfektum)
- skuffe (infinitiv)
- Å skuffe betyr å føle seg skuffet eller ikke oppfylt i forventninger. Dette kan være en følelse av sorg, nedtur eller mismot etter at noe ikke har gått som planlagt eller etter at en forventning ikke har blitt oppfylt.
Jeg frykter å skuffe henne.
Jeg har skuffet henne flere ganger.
Jeg prøver å unngå å skuffe henne.
Jeg skuffer henne hver gang jeg gjør det.
Jeg skuffer henne nå.
Jeg skuffet henne igår.
Jeg skuffet henne med nyheten.
