Ordliste > s > skurk
skurkigheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er en gjeng skurker som opererer i byen.
De er en gjeng skurker.
De hadde flere skurkigheter i seg.
De var skurker.
Det var mange skurker i byen.
Mange skurker holder til i byen.
Substantiv
Grunnform: skurk
- skurk (ubestemt entall)
- skurkighet (ubestemt entall)
- skurken (bestemt entall)
- skurkinnen (bestemt entall)
- skurkigheten (bestemt entall)
- skurker (ubestemt flertall)
- skurkigheter (ubestemt flertall)
- skurkene (bestemt flertall)
- skurkighetene (bestemt flertall)
- En skurke er en person som gjør noe dårlig eller ulovlig. Det kan være en person som begår en forbrytelse, eller noen som bare er slem eller ond.
De er en gjeng skurker som opererer i byen.
De er en gjeng skurker.
De hadde flere skurkigheter i seg.
De var skurker.
Det var mange skurker i byen.
En skurk ble sett i nærheten.
Han er en skurk som alltid lurer andre.
Han er en skurk.
Han var en skurk som aldri kunne bli tillatt.
Hun hadde en skurkighet i seg.
Hun var en skurk.
Mange skurker holder til i byen.
Skurken ble fanget.
Skurken ble tatt av politiet.
Skurken i boken var en meget ond person.
Skurkene ble arrestert av politiet.
Skurkene ble arrestert.
Skurkene ble dømt til lange fengselsstraffer.
Skurkene ble tatt av politiet.
Skurkene i filmen var veldig skumle.
Skurkigheten hennes var overraskende.
Skurkighetene deres var godt gjemt.
Skurkinnen ble tatt av politiet.
