slit

Verb i fortid.

Jeg sleit med å løse oppgaven.

Materialet slit veldig under prosessen.

Verb

Grunnform: slite

• slites (presens)
• sliter (presens)
• slit (preteritum)
• sleit (preteritum)
• har slit (perfektum)
• har slitt (perfektum)
• slite (infinitiv)

1. Å slite refererer til prosessen der noe gradvis blir slitt eller redusert i tilstand eller kvalitet gjennom bruk eller tid. Dette kan skje på grunn av forskjellige faktorer, som friksjon, korrosjon eller andre ytre påvirkninger.

Det er viktig å unngå å slite på materialet.

Jeg har slitt hele dagen.

Jeg måtte slite for å nå toppen.

Jeg sleit med å løse oppgaven.

Jeg sliter med å finne en løsning.

Materialet har slit mye etter flere år.

Materialet slit veldig under prosessen.

Materialet slites ned over tid.

Synonymer til slite

• henslepe
• herke
• rivnes
• slitasje
• slitthet
• nedbryting
• sjauing
• drygsle
• forsere
• sjauingens
• kave
• kaveres
• kleste
• sjaue
• trabelere
• overutnytte
• oldra
• prakka
• utpine
• reive
• strevd
• streves
• rivar
• kneire
• rives
• slitre

Antonymer til slite

• reparasjon
• vedlikehold

Relaterte til slite

• forslumme
• slitasjeproblem
• slitthetsgrad
• nedbrytningsprosess
• skavde
• nedslipt
• bultere
• gnag
• gnagets

På andre språk

• wear English
• wear and tear English
• wear and tear problem English
• wear and tear damage English
• to wear down English
• asphalt wear English
• year of use English
• tire wear English
• wear sensitivity English
• engine wear English
• wear pattern English
• coin wear English
• year of wear and tear English
• overuse injury English