sluheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Sluheten hennes er imponerende.
Substantiv
Grunnform: sluhet
- Sluhet refererer til egenskapene eller kvalitetene ved å være slu, listig eller utspekulert. Det kan være en kombinasjon av intelligens, kreativitet og evnen til å tenke utenfor boksen. Sluhet kan være en verdifull egenskap i mange sammenhenger, som for eksempel i forretninger eller ledelse.
Det finnes mange sluheter i denne bransjen.
Hun har en sluhet som gjør henne til en god leder.
Hun har mange sluhetene som gjør henne til en god forretningskvinne.
Sluheten hennes er imponerende.