Ordliste > s > slurve
slurve
Verb i grunnform.
Jeg prøver å unngå å slurve når jeg gjør lekser.
Jeg skal slurve maten.
Verb
Grunnform: slurve
- slurver (presens)
- slurvet (preteritum)
- har slurvet (perfektum)
- slurve (infinitiv)
- Å spise eller drikke noe på en uordentlig måte.
Han slurver alltid når han spiser.
Jeg har slurvet hele dagen og fått ingenting gjort.
Jeg har slurvet maten.
Jeg prøver å unngå å slurve når jeg gjør lekser.
Jeg skal slurve maten.
Jeg slurver maten.
Jeg slurvet i går og glemte å gjøre oppgaven.
Jeg slurvet maten.
