Ordliste > s > sly
slyhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er kjent for sin slyhet.
Substantiv
Grunnform: sly
- slyhet (ubestemt entall)
- slyheten (bestemt entall)
- slyheter (ubestemt flertall)
- slyhetene (bestemt flertall)
- sly (positiv)
- slyere (komparativ)
- slyest (superlativ)
- Slyhet er en egenskap som innebærer å være listig, kløktig og å ha en evne til å lure eller manipulere andre. Det kan være både positiv og negativ, avhengig av hvordan det brukes.
Dette er den slyeste løsningen.
Han er en sly person.
Hun er kjent for sin slyhet.
Hun er slyere enn ham.
Slyheten hennes er legendarisk.
Slyhetene hennes har hjulpet henne mye.
Slyheter er nødvendige i noen situasjoner.
