smitte

Verb i grunnform.

Å smitte noen med en sykdom.

Verb

Grunnform: smitte

• smitter (presens)
• smittet (preteritum)
• har smittet (perfektum)
• smitte (infinitiv)

1. Å overføre en sykdom fra en person eller organisme til en annen, ofte gjennom direkte eller indirekte kontakt.

Å smitte noen med en sykdom.

Jeg har smittet deg med forkjølelse.

Jeg smitter deg med forkjølelse.

Jeg smittet deg med forkjølelse.

Synonymer til smitte

• anfektelse
• overføre
• smitta
• besmittelse
• infisering
• besmittelsens
• besmittes
• besmitta
• infisere
• infeksjoners
• infektere
• infiseres
• infektert

Antonymer til smitte

• avluse
• beskytte
• immunisere
• immunisere
• usmittet
• immuniser
• ubesmittede
• immuniseres

Relaterte til smitte

• smittemulighet
• hundemøkk
• smittevern
• difteri
• infeksjon
• virus
• bakterie
• epidemi
• karantene
• engangssprøyte
• smittsomme
• besmitting
• hivpositiv
• skarlagensfeber
• karantenens
• besmittingens
• desinfiseringsmidlers
• smittebærer
• smittebæreres
• inkubasjons
• karantenestasjoners
• desinfeksjonsmidla
• infeksjoners
• septisk
• usmittsom
• kontagøs
• desinfeksjonsmiddelets
• smittevei
• infektere
• smittet
• masketetthet
• infeksjonsoppsporing
• karantenestasjonens
• spredningskilde
• aidsstøtte
• infeksjonsutbredelse
• smittestatus
• kontaktsporing
• drikkevannshygiene
• rotteinfeksjon
• barnesyk
• smittestoffets
• infeksjonskilde
• septiske
• karanteneperiode
• selvkarantene

På andre språk

• infect English
• to transmit a disease English