snor

Substantiv i ubestemt form, entall.

En snor er nødvendig for å binde pakken.

Substantiv

Grunnform: snor

• snor (ubestemt entall)
• snoren (bestemt entall)
• snorer (ubestemt flertall)
• snorene (bestemt flertall)

1. En snor eller tråd som er brukt til å binde eller henge noe opp, ofte brukt i sammenheng med klær eller utstyr.

En snor er nødvendig for å binde pakken.

Jeg fant snorene i skuffen.

Jeg trenger flere snorer.

Snoren var for lang.

Synonymer til snor

• hempe
• lorje
• len
• handsnøre
• lis
• linbind
• skolisse
• streng
• tråd
• band
• stroppenes
• tråd
• garnlenke
• borestrengens
• line
• streng
• buesnor
• snørets
• snørret
• lais
• gitte
• hyssingens
• rep
• slyngtrådens
• strengens
• korden
• tauing
• remma
• teinen
• knyets
• strenge
• stroppe
• ropeing
• repsnor
• knyttesnøre
• dockesnøre
• string

Relaterte til snor

• henging
• jojo
• fiskelina
• repslager
• bunde
• knot
• knute
• feste
• bunt
• knut
• ringnot
• elastikk
• tautrekking
• knyting
• synkenot
• Reipås
• bekslet
• knytting
• morsbinding
• slipset
• knyttesnor
• rågummiens
• hampesnor
• elastikkens
• yoyo
• bundel
• taues
• knytt
• hattesnor
• trådens
• knappesnor
• elastikksnor
• taua
• bunnsnor
• tauverkets
• kardel

På andre språk

• string English
• string of lights English
• guitar string English
• string quartet English
• bowstring English
• string orchestra English
• string section English
• tennis string English
• string ensemble English
• string instrument English
• twine English
• string group English
• stringed musical instrument English
• string instrument sound English
• string set English
• string music English
• text string English