Ordliste > s > snu
snuene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Båtene gjorde flere snuingene i løpet av dagen.
De viste meg snuerne.
Snuene var nødvendige for å endre retning.
Substantiv
Grunnform: snu
- snuingen (bestemt entall)
- snuet (bestemt entall)
- snuen (bestemt entall)
- snuinger (ubestemt flertall)
- snuer (ubestemt flertall)
- snuingene (bestemt flertall)
- snuene (bestemt flertall)
- snuerne (bestemt flertall)
- snur (presens)
- snudde (preteritum)
- har snudd (perfektum)
- snu (infinitiv)
- Snu er en handling som innebærer å endre retning eller vridning, vanligvis refererende til en vridning eller endring i retning.
Båtene gjorde flere snuingene i løpet av dagen.
De har store snuer.
De viste meg snuerne.
Det var et snu i løpet av dagen.
Det var flere snu i løpet av dagen.
Det var flere snuinger på veien hjem.
Han har en stor snu.
Han viste meg snuen.
Jeg har snudd bilen og er nå på vei hjem.
Jeg må snu bilen for å komme ut av parkeringsplassen.
Jeg snudde bilen og kjørte hjem.
Jeg snur bilen og kjører hjem nå.
Snuene var nødvendige for å endre retning.
Snuet var nødvendig for å endre retning.
Snuingen var nødvendig for å unngå skjærene.
Vi måtte gjøre en snu for å komme tilbake på kurs.
