Ordliste > s > snøvle
snøvle
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker offentlig.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker.
Verb
Grunnform: snøvle
- snøvler (presens)
- snøvlet (preteritum)
- har snøvlet (perfektum)
- snøvle (infinitiv)
- Snøvles er et verb som betyr å snakke eller prate utydelig, ofte uten mening eller klarhet. Det kan være når noen snakker for fort, eller når de bruker ord eller uttrykk som ikke er kjent for andre.
Han snøvler alltid når han er nervøs.
Han snøvlet under hele presentasjonen.
Hun snøvler når hun er nervøs.
Jeg har snøvlet mange ganger før.
Jeg har snøvlet siden jeg våknet i morges.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker offentlig.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker.
Jeg snøvlet hele tiden da jeg var liten.
