Ordliste > s > spenstig
spenstig
Grunnform av adjektiv.
En spenstig person.
Han er en spenstig person.
Adjektiv
Grunnform: spenstig
- spenstig (positiv)
- spenstigere (komparativ)
- spenstigeste (superlativ)
- spenstigste (superlativ)
- spenstigst (superlativ)
- Den mest fleksible eller elastiske, som har en evne til å bøye seg eller tilpasse seg uten å knekke.
Dette er den spenstigste personen jeg har møtt.
En spenstig person.
Han er den spenstigeste personen jeg har møtt.
Han er en spenstig person.
Han er spenstigere enn broren sin.
Hun er den spenstigste i klassen.
Hun er spenstigere enn broren sin.
Hun er spenstigere enn han.
