Ordliste > s > splitt
splitterne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Splittene i materialet var årsaken til at det brøt sammen.
Splitterne i partiet er mange.
Substantiv
Grunnform: splitt
- splitt (ubestemt entall)
- splitten (bestemt entall)
- splitter (ubestemt flertall)
- splitterne (bestemt flertall)
- splittene (bestemt flertall)
- En splitt eller en uenighet i en gruppe eller et parti som kan føre til store problemer eller endog en splittelse.
Det var flere splitter i glasset etter at det falt på gulvet.
En splitt i partiet.
En splitt i veggen måtte repareres før vi kunne male.
Mange splitter i partiet.
Splitten i bordet var stor nok til å putte en hånd gjennom.
Splitten i partiet er stor.
Splittene i materialet var årsaken til at det brøt sammen.
Splitterne i partiet er mange.
