spontan

Grunnform av adjektiv.

Han er en spontan person.

Han hadde en spontan reaksjon på nyheten.

Adjektiv

Grunnform: spontan

• spontan (positiv)
• mer spontan (komparativ)
• mest spontan (superlativ)

1. Spontan: noe som skjer uten forutgående planlegging eller forberedelse; impulsivt.

Dette var den mest spontane avgjørelsen jeg noen gang har tatt.

Han er den mest spontane personen jeg har møtt.

Han er en spontan person.

Han hadde en spontan reaksjon på nyheten.

Hun er mer spontan enn ham.

Hun var mer spontan enn broren sin.

Synonymer til spontan

• improvisere
• sprelling
• utlevende
• impulsiv
• ekstemporert
• improviser
• ekstempore
• upåtenkt
• ureflektert
• ekstemporale
• ekstemporalt
• vilska
• impulsøs
• impulsive
• irrasjonalist
• uforsagt
• impulsiv
• plutselig
• uventet

Antonymer til spontan

• forbereder
• planlagt
• provosert
• forhåndsplanlagt
• tilsiktet
• planlagt
• forberedt
• gjennomtenkt
• tvangspreg

Relaterte til spontan

• løssluppen
• brysk
• raida
• sprudle
• folderike
• refleksløs
• makelaus
• tankelaus
• hemningsløs
• øyeblikkelig
• umiddelbar
• naturlig
• uforwandt
• intuitive

På andre språk

• spontaneous English
• a spontaneous person English