sportslig

Grunnform av adjektiv.

Han har en sportslig holdning.

Adjektiv

Grunnform: sportslig

• sportslig (positiv)
• mer sportslig (komparativ)
• mest sportslig (superlativ)

1. Relatert til sport eller konkurranse, ofte brukt for å beskrive aktiviteter eller ferdigheter innen idrett.

Han er den mest sportslige personen jeg kjenner.

Han har en sportslig holdning.

Hun er mer sportslig enn broren sin.

Synonymer til sportslig

• idrettslig
• konkurransedrevet
• sportsmessige
• idrettslig
• idrettslige
• idrettelig
• idrettsmessig

Antonymer til sportslig

• ukonkurransedrevet
• ikkeidrettslig
• ikkesportslig
• utenomsportslig
• foul
• usporty
• usportslig

Relaterte til sportslig

• idrett
• konkurranse
• aktivitet
• ferdighet
• pike
• pikéens
• belag
• sportsinteressert

På andre språk

• athletic English
• athletic background English
• related to sports or competition English
• sports science-related English
• physically strong English
• physically active English
• athletic proficiency test English
• sports experience English
• sports-oriented English
• sports academy English
• physically fit English
• athletic or sports-related English
• sports-related English
• sports tradition English