Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en spraking i fjellet.
Det var en spraking i nabolaget.
Lyden av glasset som falt var en høy spraking.
Substantiv
Grunnform: spraking
Det var en spraking i fjellet.
Det var en spraking i nabolaget.
Det var flere sprakinger fra isen som brast.
Det var flere sprakinger i løpet av dagen.
Det var mange sprakinger i fjellet.
Lyden av glasset som falt var en høy spraking.
Sprakinga var veldig kraftig.
Sprakingen fra glasset var øredøvende.
Sprakingen var veldig sterk.
Sprakingene fra isen var meget høye.
Sprakingene var veldig kraftige.
Sprakingene var veldig sterke.