sprikt
Substantiv i ubestemt form, entall.
En sprikt hadde oppstått i konstruksjonen.
Substantiv
Grunnform: sprikt
- Sprikt er en tilstand der noe har en sprikende eller avvikende form, ofte brukt for å beskrive noe som er utvidet eller har en feilaktig justering. Dette kan være et resultat av en rekke forskjellige faktorer, som f.eks. slitasje, korrosjon eller menneskelig feil.
Det var flere sprikter i systemet.
En sprikt hadde oppstått i konstruksjonen.
Sprikten var i en dårlig tilstand.
Spriktenes tilstand var kritisk.