Ordliste > s > sprunge
sprunge
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en stor sprunge i terrenget.
Verb
Grunnform: sprunge
- sprunge (ubestemt entall)
- sprungenes (bestemt entall)
- sprunger (ubestemt flertall)
- sprungene (bestemt flertall)
- sprang (preteritum)
- har sprunget (perfektum)
- Sprunge er en bøyningsform av verbet 'sprunge', som refererer til noe som har brutt ut eller blitt ødelagt, vanligvis i forbindelse med en sprekk eller brudd.
Det var en stor sprunge i terrenget.
Det var mange sprunger i terrenget.
Sprungene var store og dypt.
Sprungenes var stor og dypt.
Vannet har sprunget ut av røret.
Vannet kan sprunge ut av røret.
Vannet sprang ut av røret.
Vannet sprunger ut av røret.