språkkunnskap

Substantiv i ubestemt form, entall.

Jeg har god språkkunnskap.

Substantiv

Grunnform: språkkunnskap

• språkkunnskap (ubestemt entall)
• språkkunnskapen (bestemt entall)
• språkkunnskaper (ubestemt flertall)
• språkkunnskapene (bestemt flertall)

1. Kunnskap om språk og språkets struktur, regler og bruk. Språkkunnskap omfatter både praktisk og teoretisk kunnskap om språk, inkludert fonologi, morfologi, syntaks, semantikk og pragmatikk.

Jeg har flere språkkunnskaper.

Jeg har god språkkunnskap.

Språkkunnskapen min er god.

Språkkunnskapene mine er gode.

Synonymer til språkkunnskap

• språklig kompetanse
• språkfølelse
• sprogbeherskelse
• ordkunnskap
• språkevne
• sprogkunnskap
• sprogferdighet
• sprogbeherskelsens
• sprogferdighetens
• språkevnens
• sprogferdighetenes

Relaterte til språkkunnskap

• språklære
• språkundervisning
• språkforskning
• engelskkunnskap
• trespråklig
• tresproglig
• språkkyndig
• bilingual
• språkmektig
• språkutmerking
• ordbokskunnskap
• lesepraksis
• engelsk­kunnskaper

På andre språk

• linguistics English
• language study English
• language science English
• language art English
• language technology English
• language subject English
• language processing English
• language division principle English
• language instruction English
• language perception English
• language work English
• language-oriented approach English
• language studies English
• language history English
• language situation English
• language education English
• language issues English
• natural language processing English
• language policy English
• language processing class English
• language discussion English
• language analysis class English