språkstil

Substantiv i ubestemt form, entall.

Hun har en unik språkstil.

Substantiv

Grunnform: språkstil

• språkstil (ubestemt entall)
• språkstilen (bestemt entall)
• språkstiler (ubestemt flertall)
• språkstilene (bestemt flertall)

1. Språkstil er måten noen uttrykker seg på gjennom språket, inkludert ordvalg, setningsstruktur, tone og stil.

Det finnes mange forskjellige språkstiler.

Hun har en unik språkstil.

Språkstilen hans er meget formell.

Språkstilene deres er meget varierte.

Synonymer til språkstil

• uttrykksmåte
• språklig stil
• formell tone

Relaterte til språkstil

• avisspråk
• bokspråk
• folkeutgave
• språkbruk
• kommunikasjon
• retorikk
• sprogform
• kultursprogets
• språksamling

På andre språk

• style English
• main style English
• artistic or literary movement English
• artistic direction English
• dance style English
• playing style English
• personal style English
• sense of style English
• way of playing English
• painting style English
• building style English
• official language style English
• style characteristic English
• artistic style English
• style points English
• the art of writing style English
• building tradition English
• architectural style English
• writing style English
• cake decorating style English
• dressing style English
• style history English
• theatrical style English
• dress sense English
• language style English
• art historical style English
• Brygge style English
• Scandinavian minimalist style English
• style competition English
• fighting style English
• way of presenting oneself English
• to style one's hair English
• side dialect style English
• style awareness English
• fashion sense English
• fashion consciousness English
• fashion style English
• drawing style English
• design direction English
• communication style English
• breaking style English
• construction style English
• guitar style English
• direction of style English