sprøhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en sprøhet i stemmen.
Substantiv
Grunnform: sprøhet
- Sprøhet er en egenskap ved stemmen som kan gjøre den mer spennende og uttrykksfull. Det kan være en naturlig del av en persons stemme, eller det kan være noe som utvikles over tid gjennom sang eller tale.
Hun hadde en sprøhet i stemmen.
Hun hadde flere sprøheter i stemmen.
Sprøheten i stemmen hennes var tydelig.
Sprøhetene i stemmen hennes var tydelige.
Synonymer til sprøhetAntonymer til sprøhetRelaterte til sprøhetPå andre språk